Har du hatt en følelse av å være «uønsket» siden barndommen? Prøver du ofte å overbevise andre om at du er en god person? Tror du at du er en kjedelig samtalepartner, en dårlig medarbeider eller en elendig partner?
Mest sannsynlig har du vokst opp som «et skyldig barn.»
Hvorfor får vi skyldfølelse?
Skyldfølelse oppstår i vår tidlige barndom. Vi er alle født hjelpeløse og som barn er vi ikke i stand til å forstå årsaken til denne hjelpeløsheten. Barnet tror at hvis det ikke klarer å gjøre noe mens de voksne kan, betyr det at det er noe galt med han/henne. Noen foreldre vil prøve å støtte barnet, hjelpe og lære det. Andre vil skjelle barnet ut og forverre med dette dets skyldfølelse. For eksempel, er barnet ikke skyldig i at det sover dårlig og vekker foreldrene, men hvis foreldrene gir barnet refs for det, begynner det å føle seg som et dårlig menneske. Dette barnet kan som voksen lide av skyldfølelse og ta seg svært nær av de minste feil. Hans/hennes livs credo blir «Jeg fortjener ikke bedre», og han/hun vil ubevisst velge destruktive scenarier og forsone seg med en trist skjebne.
Hvordan komme ut av fellen «det skyldige barnet»?
1. Lag en liste over dine «synder».
Skriv ned alt som gjør at du føler deg skyldig. Se på denne listen et par dager senere, men forestill deg at den ble skrevet av en annen person – en person som du er glad i og setter høyt. Du vil finne at listen inneholder ubetydelige feil som hvem som helst kan gjøre.
2. Se på deg selv med kjærlige øyne. Bare da kan du slutte å bebreide og å ta på deg unødig skyld, og begynne å behandle deg selv som en fantastisk person. Bruk litt tid hver dag til å se på deg selv med de kjærlige øynene til en person som elsker deg, forstår deg og tilgir deg alt. Etter hvert vil du bli vant til å se på deg selv i et bedre lys og med bedre selvtillit..
3. Lær å tilgi deg selv. Stå foran et speil og tenk på hva du fikk refs for som barn. Si høyt til deg selv som barn, at du tilgir deg selv! Din oppførsel var helt normal, fordi alle friske barn oppfører seg slik! På samme måte tilgi deg selv også for dine voksne «synder».
Lykke til!
